LibreOffice 24.2 Hjelp
Dette avsnittet inneholder matrisefunksjoner.
En matrise er et sammenlenket celleområde i et regneark som inneholder verdier. Et område av 3 rader og 3 kolonner er en 3 x 3 matrise:
| A | B | C | D | E | |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 7 | 31 | 33 | ||
| 2 | 95 | 17 | 2 | ||
| 3 | 5 | 10 | 50 | ||
| 4 | 
Den minste mulige matrisen er en 1 x 2 eller 2 x 1 tabell med to tilgrensende celler.
En formel der de individuelle verdiene i et celleområde evalueres, refereres til som en matriseformel. Forskjellen mellom en matriseformel og andre formler er at matriseformelen omhandler flere verdier samtidig i stedet for bare én.
En matriseformel kan ikke alene prosessere flere verdier, men kan returnere flere verdier. Resultater fra en matriseformel er også en matrise.
For å multiplisere verdiene i de individuelle cellene med 10 i matrisen ovenfor, trenger du ikke bruke en formel på hver enkelt celle eller verdi. I stedet trenger du bare å bruke en enkelt matriseformel. Velg et område på 3 x 3 celler på en annen del av regnearket, skriv inn formelen =10*A1:C3 og bekreft denne oppføringen med tastekombinasjonen
Unsupported switch condition.
+ Shift + Enter. Resultatet er en 3 x 3 matrise der de individuelle verdiene i celleområdet (A1:C3) multipliseres med en faktor på 10.I tillegg til multiplikasjon kan du også bruke andre operatorer på referanseområdet (en matrise). Med LibreOffice Calc kan du legge til (+), subtrahere (-), multiplisere (*), dividere (/), bruke eksponenter (^), sammenkobling (&) og sammenligninger (=, <>, <, > , <=, >=). Operatorene kan brukes på hver enkelt verdi i celleområdet og returnerer resultatet som en matrise hvis matriseformelen ble angitt.
Sammenligningsoperatorer i en matriseformel behandler tomme celler på samme måte som i en vanlig formel, det vil si enten som null eller som en tom streng. Hvis for eksempel cellene A1 og A2 er tomme, er matriseformlene {=A1:A2=""} og {=A1:A2=0 } vil begge returnere en 1 kolonne 2 rad matrise med celler som inneholder SANN.
Bruk matriseformler hvis du kan gjenta beregninger på flere forskjellige verdier. Hvis du senere beslutter å endre beregningsmetoden, kan du bare endre matriseformelen. For å legge til en matriseformel kan du velge hele matriseområdet og deretter foreta de relevante endringer i matriseformelen.
Matriseformler er også et plassbesparende alternativ når flere verdier må beregnes, siden de ikke er særlig minnekrevende. I tillegg er matriser et viktig verktøy for å utføre komplekse beregninger, fordi du kan ha flere celleområder inkludert i beregningene dine. LibreOffice har forskjellige matematiske funksjoner for matriser, for eksempel MMULT-funksjonen for å multiplisere to matriser eller SUMPRODUCT-funksjonen for å beregne skalarproduktene til to matriser.
Du kan også lage en "normal" formel der referanseområdet, for eksempel parametere, indikerer en matriseformel. Denne formelen er også kjent som "implisitt skjæringspunkt" av matriseformel. Resultatet er hentet fra skjæringspunktet mellom referanseområdet og radene eller kolonnene der formelen er funnet. Hvis det ikke er noe skjæringspunkt eller hvis området ved skjæringspunktet dekker flere rader eller kolonner, vises en #VERDI! feilmelding vises. Følgende eksempel illustrerer dette konseptet:
I tabellen ovenfor, plasser matriseformelen i D1:
{=A1:A3 + 100}
Cellene D1, D2, D3 har verdier henholdsvis 107, 195, 105.
Sett inn formelen nedenfor i E2, ikke skriv inn som matriseformel.
=A1:A3 + 100
Cellene E1 og E3 er tomme, celle E2 har verdien 195. Dette er det implisitte skjæringspunktet mellom matriseformler.
Sett inn formel nedenfor i E4, som i E2.
=A1:A3 + 100
Celle E4 viser #VALUE!. Rad 4 er utenfor området A1:A3 i formelen.
Hvis du oppretter en matriseformel ved hjelp av Funksjonsveiviseren, må du merke av for Matrise hver gang slik at resultatene returneres i en matrise. Ellers returneres bare verdien i cellen øverst til venstre i matrisen som beregnes.
Hvis du skriver inn matriseformelen direkte i cellen, må du bruke tastekombinasjonen Shift + Command Ctrl + Enter i stedet for Enter-tasten. Først da blir formelen en matriseformel.
Matriseformler vises i klammeparenteser i LibreOffice Calc. Du kan ikke lage matriseformler ved å legge inn klammeparentesene manuelt.
Cellene i en resultatmatrise er automatisk beskyttet mot endringer. Du kan imidlertid redigere, slette eller kopiere matriseformelen ved å velge hele matrisecelleområdet.
Calc støtter innebygde konstanter av typen matrise/område i formler. Et nøstet område er omgitt av krøllparenteser '{' og '}'. Elementene kan hver for seg være et tall (også negative), en logisk konstant (SANN, USANN), eller en bokstavstreng. Ikke-konstante uttrykk er ikke tillatt. Områder kan skrives inn med én eller flere rader, og en eller flere kolonner. Alle rader må inneholde det samme antallet elementer, alle kolonner må inneholde det samme antallet elementer.
Kolonneseparatoren (skiller elementer i én rad) og radseparatoren er språk- og lokalitetsavhengige. Men i dette hjelpeinnholdet er ';' semikolon og '|' pipesymbol brukes til å indikere henholdsvis kolonne- og radseparatorer. For eksempel, i det engelske språket, brukes ','-kommaet som kolonneseparator, mens ';' semikolon brukes som radseparator.
Du kan vise og endre rad- og kolonneseparator i LibreOffice - InnstillingerVerktøy - Alternativer - Calc - Formel - Separatorer.
Matriser kan ikke være nøstet.
Eksempler:
={1;2;3}
En matrise med en rad bestående av de tre tallen 1, 2 og 3.
For å legge inn denne matrisekonstanten, velger du tre celler på rad, deretter skriver du formelen ={1;2;3} ved å bruke de krøllete klammeparentesene og semikolonene, og trykker deretter på CommandCtrl + Shift + Enter.
={1;2;3|4;5;6}
En matrise med to rader og tre verdier i hver rad.
={0;1;2|USANN;SANN;"to"}
En blandet datamatrise.
=SIN({1;2;3})
Angitt som en matriseformel, leveres resultatet av tre SIN-beregninger med argumentene 1, 2, og 3.
Velg celleområdet eller matrisen som inneholder matriseformelen. For å velge hele matrisen, plasser cellemarkøren innenfor matriseområdet, og trykk deretter KommandoCtrl + /, der / er divisjonstasten på det numeriske tastaturet.
Trykk enten F2 eller plasser markøren på inndatalinjen. Begge disse handlingene lar deg redigere formelen.
Etter at du har gjort endringer, trykk CommandCtrl + Shift + Enter.
Du kan formatere de forskjellige delene av en matrise. For eksempel kan du endre skrifttype eller farge. Merk et celleområde og endre deretter de innstillingene du ønsker.
Velg celleområdet eller matrisen som inneholder matriseformelen. For å velge hele matrisen, plasser cellemarkøren innenfor matriseområdet, og trykk deretter KommandoCtrl + /, der / er divisjonstasten på det numeriske tastaturet.
Trykk Delete for å slette matriseinnholdet, inkludert matriseformelen, eller trykk Backspace og dette får opp Slett innhold dialogboksen. Velg Formel eller Slett alle og klikk OK.
Merk celleområdet eller matrisen som inneholder matriseformelen.
Trykk enten F2 eller plasser markøren på inndatalinjen.
Kopier formelen til inndatalinjen ved å trykke CommandCtrl + C.
Velg et celleområde der du vil sette inn matriseformelen, og trykk enten F2 eller plasser markøren på inndatalinjen.
Lim inn formelen ved å trykke CommandCtrl + V i det valgte området og bekreft det ved å trykke CommandCtrl + Shift + Enter. Det valgte området inneholder nå matriseformelen.
Hvis du vil redigere resultatområdet, gjør følgende:
Merk celleområdet eller matrisen som inneholder matriseformelen.
Under merkingen, til høyre, vil du se du et lite ikon som du kan bruke til å forstørre eller forminske området ved hjelp av musa.
Når du tilpasser området vil ikke matriseformelen automatisk bli tilpasset. Du endrer bare det området som resultatet vil vises i.
Ved å holde nede CommandCtrl tasten, kan du lage en kopi av matriseformelen i det gitte området.
En betinget matriseberegning er en matrise eller matriseformel, som inneholder en HVIS() eller VELG() funksjon. Betingelsesargumentet i formelen er en områdereferanse eller et matriseresultat.
I det følgende eksemplet blir testen >0 i formelen {=HVIS(A1:A3>0; "Ja"; "Nei")} brukt på hver celle i området A1:A3, og resultatet blir kopiert til den tilsvarende cellen.
| A | B (formel) | B (resultat) | |
|---|---|---|---|
| 1 | 1 | {=HVIS(A1:A3>0; "Ja"; "Nei")} | ja | 
| 2 | 0 | {=HVIS(A1:A3>0; "Ja"; "Nei")} | nei | 
| 3 | 1 | {=HVIS(A1:A3>0; "Ja"; "Nei")} | ja | 
Følgende funksjoner gir tvungen array-håndtering: CORREL, COVAR, FORECAST, FTEST, INTERCEPT, MDETERM, MINVERSE, MMULT, MODE, PEARSON, PROB, RSQ, SLOPE, STEYX, SUMPRODUCT, SUMX2MY2, SUMX2PY2, SUMXMY2, TTEST. Hvis du bruker områdereferanser som argumenter når du kaller en av disse funksjonene, oppfører funksjonene seg som matrisefunksjoner. Følgende tabell gir et eksempel på tvungen matrise-håndtering:
| A | B (formel) | B (resultat) | C (tvungen matriseformel) | C (resultat) | |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 1 | =A1:A2+1 | 2 | =SUMMERPRODUKT(A1:A2+1) | 5 | 
| 2 | 2 | =A1:A2+1 | 3 | =SUMMERPRODUKT(A1:A2+1) | 5 | 
| 3 | =A1:A2+1 | #VERDI! | =SUMMERPRODUKT(A1:A2+1) | 5 | 
Indikerer frekvensfordelingen i en én-kolonne-matrise. Funksjonen teller antall verdier i Data-matrisen som er innenfor verdiene gitt av Klasser-array.
FREKVENS(Data; Grupper)
Data representerer henvisningen til de verdiene som skal telles.
Grupper representerer matrisen med grenseverdiene.
Du kan finne en generell introduksjon til matrisefunksjoner øverst på denne siden.
I den følgende tabellen lister kolonne A usorterte måledata. Kolonne B inneholder den øvre grensen, som du har skrevet inn for de gruppene hvor du vil fordele data i kolonne A. Ut i fra grensen som er skrevet inn i B1, gir FREKVENS-funksjonen, antall målte verdier mindre enn eller lik 5. Da grensen i B2 er 10, gir FREKVENS-funksjonen det andre resultatet med antall målte verdier som er større enn 5 og mindre enn eller lik 10. Den teksten du skrev inn i B6, ">25", er bare til referanseformål.
| A | B | C | |
|---|---|---|---|
| 1 | 12 | 5 | 1 | 
| 2 | 8 | 10 | 3 | 
| 3 | 24 | 15 | 2 | 
| 4 | 11 | 20 | 3 | 
| 5 | 5 | 25 | 1 | 
| 6 | 20 | >25 | 1 | 
| 7 | 16 | ||
| 8 | 9 | ||
| 9 | 7 | ||
| 10 | 16 | ||
| 11 | 33 | 
Velg et enkelt kolonneområde der du vil angi frekvensen i henhold til klassegrensene. Du må velge ett felt mer enn klassetaket. I dette eksemplet velger du området C1:C6. Hent frem FREKVENS-funksjonen i Funksjonsveiviseren. Velg Data-området i (A1:A11), og deretter Klasser-området der du skrev inn klassegrensene (B1:B6). Merk av for Matrise og klikk OK. Du vil se frekvenstellingen i området C1:C6.
Flere forklaringer øverst på denne siden.
Denne funksjonen regner ut de innskrevne dataene som en eksponentiell regresjonskurve (y=b×m^x).
LOGEST(DataY [; DataX [; FunctionType [; Stats]]])
DataY representerer matrisen med Y-data.
DataX (valgfri) representerer matrisen med X-data.
Funksjonstype (valgfri). Hvis Funksjonstype = 0, vil funksjoner på formen Y = m^X bli beregnet. Ellers blir Y = B*m^X funksjoner beregnet.
Statistikk (valgfri). Hvis Statistikk=0, blir bare regressionskoeffisienten beregnet.
I LibreOffice Calc-funksjoner kan parametre merket som «valgfri» kun utelates hvis ingen parameter følger etter. For eksempel i en funksjon med fire parametre, hvor de siste to parametrene er merket som «valgfri», kan du utelade parameter 4 eller parametrene 3 og 4, men du kan ikke utelate parameter 3 alene.
Flere forklaringer øverst på denne siden.
Se RETTLINJE. Kvadratsum vil derimot ikke bli returnert.
Gir determinanten til en matrise. Funksjonen gir en verdi i den nåværende cellen. Du trenger altså ikke å oppgi et dataområde.
MDETERM(Matrise)
Matrise representerer en kvadratisk matrise hvor determinantene er angitt.
Du finner en generell introduksjon til bruk av Array-funksjoner øverst på denne siden.
Flere forklaringer øverst på denne siden.
Gir enhetsmatrisen av en viss størrelse. Enhetsmatrisen er en kvadratisk matrise hvor de diagonale hovedelementene er 1 og alle andre matriseelementer er 0.
MENHET(Dimensjoner)
Dimensjoner henviser til størrelsen av områdeenheten.
Du kan finne en generell introduksjon til matrisefunksjoner øverst på denne siden.
Velg et kvadratisk område inne i regnearket, for eksempel fra A1 til E5.
Velg funksjonen MENHET uten å fjerne merking av området. Merk avkryssningsfeltet Matrise. Skriv inn den ønskede dimensjonen av enhetsmatrisen, i dette tilfellet 5 og trykk på OK.
Du kan også skrive inn =MUNIT(5)-formelen i den siste cellen i det valgte området (E5), og trykke Shift + Command + EnterShift + Ctrl + Enter.
Du vil nå se en enhetsmatrise med A1:E5.
Flere forklaringer øverst på denne siden.
Gir den inverse matrisen.
MINVERS(Matrise)
Matrise representerer en kvadratisk matrise som kan inverteres.
Flere forklaringer øverst på denne siden.
Velg et kvadratisk område og velg MINVERS. Merk matrise for utdata, merk Matrise-feltet og trykk på OK.
Beregn matriseproduktet av to matriser. Antall kolonner i matrise 1 må være lik antall rader i matrise 2. En kvadratisk matrise har like mange rader som kolonner.
MMULT(matrise 1; matrise 2)
Array 1 representerer den første matrisen som brukes i matriseproduktet.
Array 2 representerer den andre matrisen med samme antall rader.
Flere forklaringer øverst på denne siden.
Velg et kvadratisk område. Velg MMULT-funksjonen. Velg Array 1, og velg deretter Array 2. Bruk Funksjonsveiviseren, merk av for Array. Klikk OK. Utdatamatrisen vil vises i det første valgte området.
Gir en tabell med statistiske opplysninger for en linje som passer best til et datasett.
LINEST(data_Y [; data_X [; linearType [; stats]]])
DataY er et enkelt rad- eller kolonneområde som angir y-koordinatene i et sett datapunkter.
DataX er et enkelt tilsvarende rad- eller kolonneområde som angir x-koordinatene. Hvis DataX utelates brukes standardverdiene 1, 2, 3, ..., n. Hvis det er mer enn et enkelt sett variabler kan DataX være et område med tilsvarende flere rader eller kolonner.
RETTLINJE finner en rett linje y = a + bx som best passer data ved hjelp av en lineær regression ("minste kvadraters" metode). Med mer enn et sett variabler er den rette linjen av formelen y = a + b1x1 + b2x2 ... + bnxn.
Hvis linearType er USANN, tvinges den rette linjen til å gå gjennom origo (konstanten a er null; y = bx). Hvis utelatt, er linearType som standard SANN (linjen tvinges ikke gjennom origo).
Hvis statistikk er utelatt eller USANN, returneres bare den øverste linjen i statistikktabellen. Hvis SANN returneres hele tabellen.
LINEST returnerer en tabell (matrise) med statistikk som nedenfor og må angis som en matriseformel (for eksempel ved å bruke CommandCtrl + Shift + Return i stedet for bare Retur).
I LibreOffice Calc-funksjoner kan parametre merket som «valgfri» kun utelates hvis ingen parameter følger etter. For eksempel i en funksjon med fire parametre, hvor de siste to parametrene er merket som «valgfri», kan du utelade parameter 4 eller parametrene 3 og 4, men du kan ikke utelate parameter 3 alene.
Flere forklaringer øverst på denne siden.
Denne funksjonen gir en matrise og håndteres på samme måte som de andre matrisefunksjonene. Merk et område til svarene og deretter funksjonen. Merk DataY. Hvis du vil, kan du skrive inn andre parametre. Merk Matrise og trykk på OK.
Hvis Statistikk = 0, vil resultatet som minst vise skråningen på regressionslinjen og dets skjæringspunkt med Y-aksen. Hvis Statistikk ikke er lik 0, vises andre resultater.
Undersøk følgende eksempler:
| A | B | C | D | E | F | G | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | x1 | x2 | y | 195 | |||
| 2 | 4 | 7 | 100 | 4,17 | -3,48 | 82,33 | |
| 3 | 5 | 9 | 105 | 5,46 | 10,96 | 9,35 | |
| 4 | 6 | 11 | 104 | 0,87 | 5,06 | #NA | |
| 5 | 7 | 12 | 108 | 13,21 | 4 | #NA | |
| 6 | 8 | 15 | 111 | 675,45 | 102,26 | #NA | |
| 7 | 9 | 17 | 120 | ||||
| 8 | 10 | 19 | 133 | 
Kolonne A inneholder flere X1-verdier, kolonne B flere X2-verdier og kolonne C Y-verdiene. Du har allerede skrevet inn disse verdiene i regnearket. Du har nå satt opp E2:G6 i regnearket og aktivert Funksjonsveiviseren. For at LINEST-funksjonen skal fungere, må du ha merket av for Matrise i Funksjonsveiviseren. Velg deretter følgende verdier i regnearket (eller skriv dem inn ved hjelp av tastaturet):
DataY er C2:C8
DataX er A2:B8
Linjetype og Statistikk er begge satt til 1.
Så snart du klikker OK, vil LibreOffice Calc fylle ut eksemplet ovenfor med RETTLINJE-verdier som vist i eksemplet.
Formelen i Formel-linjen tilsvarer hver celle i LINEST-matrisen {=LINEST(C2:C8;A2:B8;1;1)} .
Dette representerer de beregnede RETTLINJE-verdiene:
E2 og F2: Skråning m på regressionslinjen y=b+m*x for x1- og x2-verdiene. Verdiene er gitt i omvendt rekkefølge. Det vil si skråningen for x2 i E2 og skråningen for x1 i F2.
G2: Skjæringspunkt b med y-aksen.
E3 og F3: standardavviket for skråningens verdi.
G3: standardavviket for skjæringen.
E4: RKVADRAT
F4: standardavviket for regressionen beregnet for Y-verdien.
E5: F-verdien fra variansanalysen.
F5: Frihetsgradene fra variansanalysene.
E6: summen av det kvadrate avviket på de estimerte Y-verdiene fra deres lineære middelverdi.
F6: summen av det kvadrate avviket på de estimerte Y-verdiene fra de gitte Y-verdiene.
Flere forklaringer øverst på denne siden.
Multipliserer samsvarende elementer i de angitte matrisene og gir summen av de produktene.
SUMPRODUKT(Matrise 1[; Matrise 2;][...;[Array 255]])
Matrise 1[; Matrise 2;][...;[Matrise 255]] representerer matriser der tilsvarende elementer skal multipliseres.
Minst én matrise må være en del av argumentlisten. Hvis bare én matrise er gitt, summeres alle matriseelementer. Hvis mer enn én matrise er gitt, må de alle ha samme størrelse.
| A | B | C | D | |
|---|---|---|---|---|
| 1 | 2 | 3 | 4 | 195 | 
| 2 | 6 | 7 | 8 | 9 | 
| 3 | 10 | 11 | 12 | 13 | 
=SUMMERPRODUKT(A1:B3; C1:D3) gir 397.
Beregning: A1*C1 + B1*D1 + A2*C2 + B2*D2 + A3*C3 + B3*D3
Du kan bruke SUMMERPRODUKT for å beregne skalarproduktet av to vektorer.
SUMMERPRODUKT gir et enkelt tall. Det er ikke nødvendig å bruke funksjonen som en matrisefunksjon.
Flere forklaringer øverst på denne siden.
Gir summen av differansen mellom kvadratene til sammenhørende verdier i to matriser.
SUMMERX2MY2(MatriseX; MatriseY)
MatriseX representerer den første matrisa hvis elementer skal kvadreres og adderes.
MatriseY representerer den andre matrisa hvis elementer kan kvadreres og subtraheres.
Flere forklaringer øverst på denne siden.
Gir summen av summen av kvadratene til samsvarende verdier i to matriser.
SUMMERX2PY2(Matrise_X; Matrise_Y)
MatriseX representerer den første matrisa hvis elementer skal kvadreres og adderes.
MatriseY representerer den andre matrisa hvis elementer kan kvadreres og subtraheres.
Flere forklaringer øverst på denne siden.
Legg sammen kvadratene av variansen mellom samsvarende verdier i to matriser.
SUMMERXMY2(Matrise_X; Matrise_Y)
MatriseX representerer den første matrisa hvis elementer skal subtraheres og kvadreres.
MatriseY representerer den andre matrisen, hvis elementer kan subtraheres og kvadreres.
Flere forklaringer øverst på denne siden.
Bytter om rader og kolonner i en matrise.
TRANSPONER(Matrise)
Matrise representerer den matrisa i regnearket som skal transponeres.
Du kan finne en generell introduksjon til bruk av matrisefunksjoner øverst på denne siden.
I regnearket velger du området der den transponerte matrisen kan vises. Hvis den opprinnelige matrisen har n rader og m kolonner, må det valgte området ha minst m rader og n kolonner. Skriv deretter inn formelen direkte, velg den opprinnelige matrisen og trykk Shift + Command + Enter Shift + Ctrl + Enter. Eller, hvis du bruker Funksjonsveiviseren, merk av for Matrise. Den transponerte matrisen vises i det valgte målområdet og beskyttes automatisk mot endringer.
| A | B | C | D | |
|---|---|---|---|---|
| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 
| 2 | 6 | 7 | 8 | 9 | 
Tabellen ovenfor er 2 rader, 4 kolonner. For å transponere det, må du velge 4 rader, 2 kolonner. Forutsatt at du vil transponere tabellen ovenfor til området A7:B10 (4 rader, 2 kolonner), må du velge hele området og deretter angi følgende:
TRANSPOSE(A1:D2)
Deretter sørg for å angi den som matriseformel med Shift + Command + EnterShift + Ctrl + Enter. Resultatet blir som følger:
| A | B | |
|---|---|---|
| 7 | 2 | 6 | 
| 8 | 3 | 7 | 
| 9 | 4 | 8 | 
| 10 | 5 | 9 | 
Gir verdiene langs en lineær trend.
TREND(DataY [; DataX [; NewDataX [; LinearType]]])
DataY representerer matrisen med Y-data.
DataX (valgfri) representerer matrisen med X-data.
NyDataX (valgfri) representerer den matrisa av X-data som brukes til omberegning av verdier.
LinearType (valgfritt). Hvis LinearType = 0, vil linjer bli beregnet gjennom nullpunktet. Ellers vil også forskyvningslinjer beregnes. Standard er LinearType <> 0.
I LibreOffice Calc-funksjoner kan parametre merket som «valgfri» kun utelates hvis ingen parameter følger etter. For eksempel i en funksjon med fire parametre, hvor de siste to parametrene er merket som «valgfri», kan du utelade parameter 4 eller parametrene 3 og 4, men du kan ikke utelate parameter 3 alene.
Flere forklaringer øverst på denne siden.
Velg et regnearkområde der trenddataene skal vises. Velg funksjonen. Skriv inn utdataene eller velg dem med musen. Merk Matrise-feltet, klikk OK. Trenddataene beregnet fra utdataene vises.
Beregn punktene i en eksponentiell trend i en matrise.
GROWTH(DataY [; [ DataX ] [; [ NewDataX ] [; FunctionType ] ] ])
DataY representerer matrisen med Y-data.
DataX (valgfri) representerer matrisen med X-data.
NyeDataX (valgfri) representerer den matrisen med X-data hvor verdiene omberegnes.
FunctionType (valgfritt). Hvis FunctionType = 0, vil funksjoner i formen y = m^x beregnes. Ellers vil y = b*m^x funksjoner bli beregnet.
I LibreOffice Calc-funksjoner kan parametre merket som «valgfri» kun utelates hvis ingen parameter følger etter. For eksempel i en funksjon med fire parametre, hvor de siste to parametrene er merket som «valgfri», kan du utelade parameter 4 eller parametrene 3 og 4, men du kan ikke utelate parameter 3 alene.
Flere forklaringer øverst på denne siden.
Denne funksjonen returnerer en matrise og håndteres på samme måte som de andre matrisefunksjonene. Velg et område der du vil at svarene skal vises, og velg funksjonen. Velg DataY. Skriv inn eventuelle andre parametere, merk Matrise og klikk OK.